Den beste nye musikken denne høsten
1/4 Sceneutseendet mitt begynner å sildre inn i hverdagen min,' sier Tigs, frontkvinnen til den britiske indie-dance-pop-trioen Chew Lips, når hun ringer meg på vei til en utsolgt konsert i Frankrike. 'For eksempel, jeg Jeg er på toget, og jeg har disse paljettene i ansiktet. Jeg spiller et show senere, men det er egentlig ikke nok grunn til å bruke dem akkurat nå.'
Den britiskfødte sangeren lever, som hun fritt innrømmer, rock 'n' roll-drømmen, og spiller livlige spillejobber og fester over hele Europa på styrken av Chew Lips' blendende debutalbum, Enhjørning . Og etter bandets første stateside-opptredener i mars på SXSW, ble Chew Lips raskt kåret til en breakout-akt her også – med store plateselskaper som kjempet om privilegiet å gi trioen en skikkelig utgivelse i USA.
Tigs (fornavn: Alicia Huertas) og hennes multiinstrumentalist-bandkamerater James Watkins og Will Sanderson begynte å spille sammen i begynnelsen av 2008. Deres første show var på en venns husfest, der den pixie-chic sangeren slapp løs sine sjelfulle hyl fra på toppen av en vaskemaskin. Selv om hennes dramatiske spillestil har trukket sammenligninger med Karen O, sier Tigs at hun er mest musikalsk inspirert av artistene i foreldregenerasjonen, nemlig Karen Carpenter og Tom Petty. Fortiden tjener også til å informere hennes tilsynelatende uanstrengte 'noe gammelt, noe nytt' utseende. Tigs sier at hun elsker å kombinere deler fra Vivienne Westwood og Chloé med ting hun har oppdaget i en veldedighetsbutikk eller i bestemorens skap. — Jeg har pelskåper som er 60 år gamle, men jeg bruker også mye fra Topshop.
Sartorial frihet er en av de mange fordelene ved hennes yrke. 'Hvis noen får kle seg slik de vil, er det meg,' sier hun og ler. 'Når jeg er 40 og slipper av to barn på skolen, skal jeg se tilbake og tenke, jeg er veldig glad for at jeg pleide å bruke korte shorts og gå rundt med sommerfugler i ansiktet.'
2/4 I løpet av de siste to årene har musikkmedienes søkelys vært rettet mot Brooklyn, hvis band MGMT, Grizzly Bear og Yeasayer begynte å bryte ut på en stor måte. Men ting endret seg da en kvintett av herrer fra Silver Lake, California, som kaller seg Local Natives, ga ut sin debut, , denne våren. Bandets hybridlyd – hylende folk med drivende perkusjon – har hint av Modest Mouse, Fleet Fos og The Temper Trap. Den sterke beaten til hver sang holder tunge spor (som den fantastiske 'Airplanes,' om en besteforeldre) i bevegelse fremover med en rot-a-tat skarphet. Kan du rocke til en sang mens den får deg til å gråte? Ja, det viser seg at du kan.
3/4 Når folk flest blir bedt om å navngi kjente jazzmusikere, tenker de på Cole Porter og Miles Davis. Esperanza Spalding er her for å endre det. Som barn lærte hun seg selv fiolin, og innen femten ble hun utnevnt til konsertmester ved kammermusikkforeningen i Oregon, hennes hjemstat. Etter et opphold ved Bostons Berklee College of Music, vendte vidunderbarnet oppmerksomheten mot moderne jazz, hvor hennes vemodige vokal og provoserende komposisjoner skaffet henne fans som inkluderer president Obama. Esperanzas siste album, , kommer akkurat i hyllene nå. Det er livlig, kult og absolutt ikke bestefarens jazz.
4/4 Med sitt sjokk av krøllete rødt hår og forkjærlighet for skinny jeans, ser Erik Hassle ut som forsangeren i et indieband. Men når 22-åringen tar mikrofonen, er det som kommer ut av munnen hans ren old-school sjel. Erik ble født i Katrineholm, Sverige, og så til R&B-legender som Otis Redding for musikalsk inspirasjon. Hans poppy-debut, ) med sanger som «Suspicious Minds», «Try a Little Tenderness» og (vår favoritt) Rihannas «Russian Roulette» som kommer ut denne måneden, forbereder Erik seg på stor—velfortjent—eksponering.